Høstens farger har begynt å vise seg i fjellet…
Nå er ikke jeg noen utpreget morgenfugl, men noen ganger gjør det godt å starte dagen i naturen. Klokken er rett før seks og det er helt stille, fuglene begynner sakte å våkne til liv, noen av dem undres til og med over hva i alle dager jeg driver med. De ser på meg, kvitrer litt og flyr videre. Solen titter over åskammen og farger det laveste skylaget med en vakker rosafarge. Disen som for kort tid siden lå tykk over tjernet trekker seg tilbake, de mørke skyene litt høyere oppe blir dyttet bort av solstrålene. Skogen blir farget til nesten en uvirkelig grønnfarge av den lave solen, dagen er i gang for oss alle, med et smil om munnen og farger man bare kan drømme om til vanlig.
Husker godt fra min barndom at vi laget slike små, fine båter. Hele tiden jaget vi etter å finne en bedre løsning på seilet slik at den seilte som en vanlig seilbåt. Men som mange sikkert vet, er det mang en faktor som avgjør om man får en god seilbåt eller ikke. Men du verden så gøy vi hadde det!
Gleden var stor her om dagen da vi vandret ved tjernet rett på nedsiden av hytta, der lå det godt tilbaketrukket fra vannet, to flotte seilbåter, klare til bruk. Og jeg må innrømme at jeg ikke var sen med å få den ene båten ut på vannet, hehe, nesten så man var 30 år tilbake i tid der den ble beskuet på sin korte seiltur. Visst var den fin denne lille seilbåten, og seilet fungerte helt som det skulle. Etter en kort seiltur vendte den tilbake mot land. Så ble den lagt tilbake der vi fant den, etter at bildet ble tatt i det den seilte mot land igjen. Det varmer en ”gutt” på snart 40 år å se at unger faktisk kan slike ting enda, for det er gjerne tv spill, data og skrekkfilmer det går i virker det som.
Så all honnør til dem som har laget de flotte seilbåtene på Trytetjenn i Torpoåsen. Takk for lånet og gleden seilturen ga 🙂