Høstens farger har begynt å vise seg i fjellet…
Stikkord: Torpo
En natts eventyr
Blåtimen med månens magi lyser ofte opp min sti
når jeg vandrer ut fra mitt hi for å fange et bilde eller ti.
Jeg ser disen legge seg på tjernet som jeg går forbi,
det er magisk og ikke bare fordi,
men på grunn av Moder Jords magi.
Her er ingen grenser eller fantasi,
alt er ekte laget i en uredigert natt,
bare disen som siger forbi.
Jeg setter meg ned og eksponerer en tid,
jeg tar fram nisten og føler meg heldig
som kan være en del av denne magi.
Et nytt eventyr er snart forbi,
men jeg vet at i morgen
når elgen går forbi og ørreten hopper
så har jeg fått oppleve min natts eventyr i det fri.
Ord av Rune
Raudbrekk
Raudbrekk i Hallingdal
Lengsel og moral
«Bare de tamme fuglene har en lengsel, de ville flyr…»
«Først mat, så moral.»
___________________________________
Petunia startet stafettpinnen med sitater og ordtak illustrert med bilde og utfordret meg, og visst er man med på det, i samme slengen var en av mine medutfordrede rask på labben og utfordret meg. Ida, jeg tar to fluer i ett smekk 🙂
Og tar man en nøye titt på fliret til fluefruen (til venstre) så kan det se ut til at hun er glad for at mannen åpnet smekken 🙂
Alle som deltar må linke tilbake til Petunia slik at hun får oppført deg på oversikten hun lager.
Jeg har ingen anelse hvem jeg skal utfordre, så jeg utfordrer alle som leser denne posten til å gå i tenkeboksen og hive seg på muligheten 🙂
Tenk om, sa jeg…
…i høst,og det frister ikke noe mindre når man ser vinterutgaven av perlen i fjellet.
Her er høstutgaven av denne flotte setra
SkyWatch 34
From Torpo in Hallingdal – Norway, about one thousand meters above sea level.
For more Sky Watch photos, visit the Sky watch site!
Have a nice weekend and a great SkyWatch
Ettermiddag på fjellet
En solrik dag går mot slutten, og himmelen lyses opp i de flotteste farger.
Reven lusker i buskene og fuglene spiser dagens siste måltid før mørket siger på.
En vakker dag med noen få kuldegrader, blå himmel, sol og lang skitur i fjellheimen,
nå fyres det i peisen og middagen skal nytes til vedknitter og levende lys.
Ha en fin kveld alle sammen 🙂
Lavskrike vs Nøtteskrike
Lavskrike – Perisoreeus infaustus
Nøtteskrike – Garrulus glandarius
___________________________
Nå er det 7 Lavskriker og 8 Nøtteskriker som kjemper om det ferske brødet på skigarden, hver dag. Ja, de får ferskt brød, pølser og grillskiver, uten krydder på. Denne turen har bevist at selv fuglene er kresne, de fikk First Price wienerpølser, men neida, det må være Gilde grillpølser eller middagspølser skal det være aktuelt. Men Nøtteskrika spiser de helt i nød, mens Lavskrika overser de totalt, så da blir det litt mat til de tre Skjærene som holder til i traktene her også. Fuglene som er litt mindre får maten servert på brettet sitt og en og annen meisebolle her og der. Nøtteskrika er tøffest av dem alle, og de aller fleste fuglene flytter seg langt bort hvis den finner ut at den vil ha akkurat den maten de spiser på.
I dag har det snødd siden morgen, litt opphold og tåke i ettermiddag, mens nå er det stjerneklart og minus fem ute igjen, det skifter raskt i fjellet.
Stille før stormen
Blikkstille fjellvann fikk et siste glimt av sol for dagen, før vinden rufset det til.
Tenk om…
…man hadde en slik flott plass 🙂
Morgenstund
Nå er ikke jeg noen utpreget morgenfugl, men noen ganger gjør det godt å starte dagen i naturen. Klokken er rett før seks og det er helt stille, fuglene begynner sakte å våkne til liv, noen av dem undres til og med over hva i alle dager jeg driver med. De ser på meg, kvitrer litt og flyr videre. Solen titter over åskammen og farger det laveste skylaget med en vakker rosafarge. Disen som for kort tid siden lå tykk over tjernet trekker seg tilbake, de mørke skyene litt høyere oppe blir dyttet bort av solstrålene. Skogen blir farget til nesten en uvirkelig grønnfarge av den lave solen, dagen er i gang for oss alle, med et smil om munnen og farger man bare kan drømme om til vanlig.
Ensom, men ikke forlatt
Denne lille flotte hytten ligger på Kolsrudstølen i Torpoåsen i Hallingdal.
En annen refleksjon
Fra Trytitjerni, 927 meter oppe i Torpoåsen i Hallingdal.
Stort mer kan man ikke ønske seg når man er på tur, med unntak av litt mer sol da… 🙂
Lavskrike
To lavskriker sitter og beskuer den lille skilpadden som klatrer opp i et tre. Når den kommer til toppen, kaster den seg utfor, og flakser så godt den kan med forbeina sine, før den faller i bakken med et klask. Etter x antall forsøk, så sier den ene lavskrika til den andre: ”Vet du hva kjære, jeg tror kanskje det er på tide å fortelle ham at han er adoptert!” 🙂
Her kan lese beskrivelsen om Lavskriken hvis du vil.
Lavskrike – Perisoreeus infaustus
Lavskrikas (Perisoreeus infaustus) tillitsfulle nærhet utenom hekkeperioden er spennende for enhver, dette en flott fugl å få sitte og beskue så nært som den så ofte tør komme. Lavskrikene flyr gjerne sammen flere stykker, og gir sjelden fra seg lyder i flukt. De er lettest å møte på i høyereliggende områder med gran, furu og gjerne en lett naturskog. De gjemmer mat i barksprekker og andre potensielle opplagringsplasser i trærne for å ha vinteren gjennom, i tilfelle mattilgangen blir mindre. Reirene deres er enkle og laget av kvist, de rommer som regel lavskrikas 4-5 egg i 19 dager før ungene flyr av sted ca 20 dager senere. Lavskrika livnærer seg i første omgang av insekter, smågnagere, en og annen småfugl, og som vist på bildet her går den ikke av veien for et brød til frokost.
