Solen skinner fra en himmel så blå, snøen trekker seg sammen som en nypresset
julesylte og fuglene kviterer for å bekrefte første tegn på vår, og dette var faktisk i går.
Jeg klatret i skyggen på vei til topp, og da jeg omsider kom opp, var tiden
inne for å ta en kopp, ja selvsagt en kakaokopp, med kremtopp.
Hei å hopp, nå skal jeg ut å lete etter en ny topp, uansett om det blir
med eller uten kopp, sier jeg ikke stopp, jeg vil bestige neste topp.
Vi trasker gjennom livet og setter spor etter oss, og noen ganger setter andre spor for oss. Ikke alle spor lar seg viske ut, mens andre forsvinner av seg selv som når snøen smelter der vi har gått.
Så husk at enhver handling, positiv eller negativ, enhver opplevelse, enhver ting som vi sier eller gjør kan sette slike spor… Vi kan rett og slett få spor av de underligste ting, noen spor er fine og kalles gode minner, mens andre spor er noe vi helst ikke vil ha, men mine spor i snøen forteller at vinteren har kommet, og visst er det pent der ute nå.
**Jeg har hatt datahavari, så jeg har sittet her og plundret siden fredag mellom shoppingslag og juleforberedelser, men nå er den i orden igjen heldigvis. Ha en fin dag alle sammen!