Verden passerer benken, regnet sildrer og høsten drysser blader på deg.
Alt er blurry de neste minuttene, en hverdagspause, en pust i bakken,
på tide å reise seg, fremdeles er det blurry… vent litt
Ord av Rune
Stikkord: Ord av Rune
Det er vår
Som innestengte følelser satt den fast på skjæret før solen kom og varmet den opp til intet som før. Hvor ble den av? Fra intet til mye og tilbake til intet, på kort tid, som likevel kan føles som en evighet når man sitter på kanten og gleder seg over å høre vannet sildre på nytt langs strandens linje og kjenne lukten fra tang og tare.
Noe må gå for at annet skal komme til, livet er en like forunderlig ting som isen som kommer med kulden og går med solen, vandrer i et spekter av nyanser i skygger og farger, så rik, så stor, men enda så fattig og sår.
Endelig er det vår!
Ord av Rune
Vingeslag
Livet svever mellom farger og gråtoner, noen vingeslag er lettere enn andre, det å vite at det alltid er håp, gjør vingeslagene langt smidigere.
Man flakser av sted uten å vite hvor ferden vil gå, opp eller ned eller tilbake til start. Der hvor man en dag var helt på topp som føltes som en evighet i sfærens mange toner og nyanser. Mange mil med tanker og følelser er stadig på vingene som kan føles tunge når man sitter ved vannkanten og lufter dem som skarven.
Sildrende vann er som terapi for å holde liv. Naturen holder på snøen og kulden ligger som en brems i drømmen om å kunne fly inn i en varmesone og nyte freden og fylle sitt eget ego med sjel fra vårens duft. I løpet av noen få vingeslag, er jo våren her og livet starter for mange på nytt. Jeg ønsker at mine vinger kan gjenfødes som den nydeligste lille, første spire av året. Jeg vil fly rundt og se våren bli til, lære av den og være en del av den i en jevn, voksende fargekurve som bringer glede og mening.
Inntil så skjer, flyr jeg her på tomgang og leter. Og leter. Venter og venter. En dag. Snart…
Ord av Rune
