Nå er ikke jeg noen utpreget morgenfugl, men noen ganger gjør det godt å starte dagen i naturen. Klokken er rett før seks og det er helt stille, fuglene begynner sakte å våkne til liv, noen av dem undres til og med over hva i alle dager jeg driver med. De ser på meg, kvitrer litt og flyr videre. Solen titter over åskammen og farger det laveste skylaget med en vakker rosafarge. Disen som for kort tid siden lå tykk over tjernet trekker seg tilbake, de mørke skyene litt høyere oppe blir dyttet bort av solstrålene. Skogen blir farget til nesten en uvirkelig grønnfarge av den lave solen, dagen er i gang for oss alle, med et smil om munnen og farger man bare kan drømme om til vanlig.
