For noen er natten mørk,
for noen er natten lys.
For noen er natten fin,
for noen er natten trist.
For noen er natten,
bare en natt…
__
Ord av Rune
For noen er natten mørk,
for noen er natten lys.
For noen er natten fin,
for noen er natten trist.
For noen er natten,
bare en natt…
__
Ord av Rune
Blåtimen med månens magi lyser ofte opp min sti
når jeg vandrer ut fra mitt hi for å fange et bilde eller ti.
Jeg ser disen legge seg på tjernet som jeg går forbi,
det er magisk og ikke bare fordi,
men på grunn av Moder Jords magi.
Her er ingen grenser eller fantasi,
alt er ekte laget i en uredigert natt,
bare disen som siger forbi.
Jeg setter meg ned og eksponerer en tid,
jeg tar fram nisten og føler meg heldig
som kan være en del av denne magi.
Et nytt eventyr er snart forbi,
men jeg vet at i morgen
når elgen går forbi og ørreten hopper
så har jeg fått oppleve min natts eventyr i det fri.
Ord av Rune
På grunn av små variasjoner av banen rundt Jorden kan vi bare se omtrent 59 % av månen. Så månen har faktisk en side vi ikke kan se her fra Jordens overflate. Det har vært mang en diskusjon og årlange forskninger på hvordan månen egentlig ble til, men det som imidlertid nå i vår tid ser ut til å stemme ”best” ut fra dagens forskningsresultater, er at to planeter kolliderte i solsystemet for ca fire og en halv milliard år siden. Den ene menes å være Jorden, og den andre ble da til månen. Visstnok skal det da i smellet ha vært starten på Jordens opprinnelse – Jorden sprutet ut mengder med flytende masse som på grunn av gravitasjonskraften skal ha samlet seg i bane rundt Jorden og dannet månen over tid. Avstanden fra Jordens overflate og opp til månen er ca 38 4000 kilometer. Så om oldtidens meninger om at månen døde hver natt, eller at solen jaget månen bort, vites ikke med sikkerhet, men det er store antagelser om at dette er feil. Steinprøver som ble hentet fra Apolloferdene i 1969 – 72 viser at månen har mange likhetstrekk i den kjemiske sammensettningen som Jorden, så hvem vet, kanskje er månen en del av Jordens «avfall».
Måneformørkelser forårsakes av at Jordens skygge treffer månen. På grunn av at Jorden og Jordens skygge er langt større enn månen, varer måneformørkelsen lenge, gjerne opp mot fire timer. 21. februar 2008 varte formørkelse i tre timer og tjuesyv minutter. De neste formørkelsene vil vi se 9. februar 2009 og 21. desember 2010.