Stikkord: Is på fjorden

Som innestengte følelser satt den fast på skjæret før solen kom og varmet den opp til intet som før. Hvor ble den av? Fra intet til mye og tilbake til intet, på kort tid, som likevel kan føles som en evighet når man sitter på kanten og gleder seg over å høre vannet sildre på nytt langs strandens linje og kjenne lukten fra tang og tare.

Noe må gå for at annet skal komme til, livet er en like forunderlig ting som isen som kommer med kulden og går med solen, vandrer i et spekter av nyanser i skygger og farger, så rik, så stor, men enda så fattig og sår.

Endelig er det vår!

Ord av Rune