Knoppsvane – Cygnus olor

 

knoppsvane-hode

Knoppsvanen i voksen alder har en flott hvit fjærdrakt og er nærmest som tam å regne, da spesielt hvis den værer muligheten til å få seg en matbit. Ungfuglen har en gråere fjærdrakt med brunskjær og den har grått nebb med svart basis. Nebbets farge endrer seg med alderen og blir først lyserødt, for så å bli oransje i voksen alder. Knoppsvanens opprinnelse sies å være Asia, nærmere bestemt i steppeområdene. Knoppsvanen er en av tre slag svaner som lever i Norge, og den kan stolt bære tittelen som Danmarks nasjonalfugl. Svanens harde vingelyd når den flyr er ikke til å unngå å registrere. Den flyr alltid med langstrakt hals og hode, og gir fra seg trompetaktige lyder under flyging, og sammen med det kraftige vingesuset er den lett å dra kjensel på selv om den ikke observeres. Knoppsvanen legger 5-7 egg i starten av mai måned, de klekkes etter ca 35 dager, og livnærer seg av vannplanter og smådyr som fanges på bunnen. De trives derfor i områder med lavt vann og mye vegetasjon. Og selvsagt i områder hvor det ferdes mye mennesker som den kan gjøre seg ekstra pen for, og bomme til seg litt bakevarer fra.

knoppsvane-bak

 

 

knoppsvane-ung

Knoppsvanen i ung utgave

 

knoppsvane-junior

Og en Knoppsvane junior 🙂

 

 

 

Tretåspett – Three-toed woodpecker

 

tretaaspett

Tretåspetten (Picoides tridactylus) har fått navn etter føttene sine, som bare har tre tær. Det er bare hannen, slik som avbildet her, som har gul isse, forøvrig den eneste i spettefamilien som har gul isse. Den hakker tverrgående, tette spor i barken som ofte kan minne om gjenger på en skrue. Det gjør den for å komme til sevje, insekter og larver i barken som den livnærer seg av i hovedsak. I hekkeperioden foretrekker den gammel granskog, men på grunn av mye hogst og vanskelige forhold kan den nøye seg med andre typer trær også, da helst bar- eller blandingsskog. Den hakker hvert år ut ny trehule, og den legger fra 3 til 4 hvite egg. Den hekker relativt fåtallig her i Sør-Norge, og er ved få tilfeller observert på vestlandet. Fra Trøndelag og nordover er den langt mer vanlig, og flesteparten av dem hekker der.

 

 

Flaggspett

 

Flaggspettens (Dendrocopos major) flotte farger lyser virkelig opp sommer som vinter. Hunnfuglen har ikke den røde nakkeflekken som hannen har. Ungfuglene har rød isse med sort kant, og den røde flekken i nakken kan holde seg en stund, uavhengig om det er en hunn eller hann. Den er en kronisk hakker. Bankelyden kan vi høre på lang avstand, det samme kan man med spettens lokke-rop. Den utfører «trommevirvler» for å markere revir, og skulle den bli skremt eller usikker setter den i gang med en metallisk klang i lydene sine som da er veldig korte.

Flaggspettens klatreegenskaper er spennende å observere, den klatrer fast og bestemt mellom stoppene sine for å hakke litt. Flaggspettens hale fungerer som støtte når den klatrer i trærne, og skulle behovet for å klatre nedover et tre melde seg, så gjør den det ved å rygge. Den leter mer eller mindre konstant etter småkryp i barken og trærnes sprekker. Den livnærer seg på vinteren av frø fra kongler og frø fra bartrær. Men den tar gjerne en tur på fuglebrettet i vinterperioden, der den helst forsyner seg av nøtter, meiseboller og fleskebiter. Flaggspetten legger 4-7 egg og bruker aldri det samme hullet i treet som reirplass, hvert år deltar både hun og han i jobben med å lage nytt reirhull i treet. Ungene er klare til å se dagens lys etter 10 til 14 dager og blir flyvedyktige etter ca 25 dager. Flaggspetten holder seg stort sett i sør- og østlandet året rundt, men kan observeres lenger vest og nord i landet.