Er man ensom i det indre
er man ensom i det ytre.
(Er du en som klarer deg med det indre
uten å påvirkes av det ytre?)
Ensomhet er til så vi skal lære oss å kjenne
uten en til.
Vi skal ikke flykte eller frykte
vi skal leve for å erfare at enhver fare
er faktisk til for å erfare.
Livet er godt og trygt
hvis man tør bare å være.
Og hvis du lar være deg selv å ære
da mister du alt du kan være…
Snart kan båtpussen starte, og båtene i havnen skal på nytt ut på de syv hav.
Man vandrer gjennom livet i snø og jord.
Man vandrer der hvor andre bor.
Det er ikke pent å sette spor
som ikke gror.
Man kan rydde i sine spor,
man kan rydde med kjærtegn og vakre ord –
slik at dine spor blir noe vakkert på denne jord.
Ønsker dere en fin og boblende helg 🙂
Yesterday’s sunset from beginning to end.
The colours changed from light pink to dark orange in ten minutes.
The sun’s rays even coloured the fog that covered the valley.
In these few minutes, the fog lifted and left the forest as a sharp silhouette against the sky.
How can we know if it’s not really on fire? Or is it maybe a river of gold?
________________________________________________________
For more Sky Watch photos, please visit the Sky watch site!
Wish you a happy SkyWatch and nice weekend! 🙂
Ikke ofte å se en slik bollemus 🙂
Kjærlighet er et vakkert ord.
Kjærlighet er det største på denne jord.
Kjærlighet er langt større enn vi tror.
Kjærlighet gjør mer med oss enn et annet ord.
Det er i oss den bor, og gjør oss til far og mor.
Snø og polerte gulvfliser hører ikke helt sammen, fant jeg ut i en fart…
Her på vei en rask tur inn på kjøpesenteret, med kamera i hånden.
Ville ikke la det ligge i bilen, så jeg bar det med meg,
bildet er ikke manipulert eller endret, det ble tatt i fart.
Svingdører og gulvfliser står ikke øverst på ønskelisten min.
Heldigvis slapp vi unna med skrekken denne gangen 🙂
To lavskriker sitter og beskuer den lille skilpadden som klatrer opp i et tre. Når den kommer til toppen, kaster den seg utfor, og flakser så godt den kan med forbeina sine, før den faller i bakken med et klask. Etter x antall forsøk, så sier den ene lavskrika til den andre: ”Vet du hva kjære, jeg tror kanskje det er på tide å fortelle ham at han er adoptert!” 🙂
Her kan lese beskrivelsen om Lavskriken hvis du vil.
Ønsker dere en velsignet helg 🙂
Bildet er fra en artikkel om kirker i Brunlanes, som vi tidligere har laget, dette er fra St.Frans kirke i Larvik som er katolsk. En spennende kirke som er sylinderformet.
En himmel så farget, en farge så fin,
skulle ønske bildet formidlet opplevelsen like fint.
Å stå i solen når den slukker sitt lys
og legger alt i skygge, gjør at man venter
i horisonten på nytt lys.
Man kan se det gang på gang,
men ingen er helt lik,
akkurat som deg og meg…
Hver og en er helt unik.
