Verden passerer benken, regnet sildrer og høsten drysser blader på deg.
Alt er blurry de neste minuttene, en hverdagspause, en pust i bakken,
på tide å reise seg, fremdeles er det blurry… vent litt
Ord av Rune
Verden passerer benken, regnet sildrer og høsten drysser blader på deg.
Alt er blurry de neste minuttene, en hverdagspause, en pust i bakken,
på tide å reise seg, fremdeles er det blurry… vent litt
Ord av Rune
For noen er natten mørk,
for noen er natten lys.
For noen er natten fin,
for noen er natten trist.
For noen er natten,
bare en natt…
__
Ord av Rune
Kjære bloggvenner, i tradisjon tro må jeg legge ut et bilde i år også på den siste dagen i året. 2011 har ikke medført så mye blogging for min del, men jeg håper 2012 bringer med seg mer blogging og hyggelige bloggrunder. Ønsker deg og dine et fantastisk flott nytt år og en herlig aften. Ta i mot det nye året med de nye mulighetene det byr på med åpne armer.
Tusen takk for alle de hyggelige kommentarer og vennlige ord som har tikket inn i året som snart er over.
Godt nytt år 🙂
Som innestengte følelser satt den fast på skjæret før solen kom og varmet den opp til intet som før. Hvor ble den av? Fra intet til mye og tilbake til intet, på kort tid, som likevel kan føles som en evighet når man sitter på kanten og gleder seg over å høre vannet sildre på nytt langs strandens linje og kjenne lukten fra tang og tare.
Noe må gå for at annet skal komme til, livet er en like forunderlig ting som isen som kommer med kulden og går med solen, vandrer i et spekter av nyanser i skygger og farger, så rik, så stor, men enda så fattig og sår.
Endelig er det vår!
Ord av Rune
Livet svever mellom farger og gråtoner, noen vingeslag er lettere enn andre, det å vite at det alltid er håp, gjør vingeslagene langt smidigere.
Man flakser av sted uten å vite hvor ferden vil gå, opp eller ned eller tilbake til start. Der hvor man en dag var helt på topp som føltes som en evighet i sfærens mange toner og nyanser. Mange mil med tanker og følelser er stadig på vingene som kan føles tunge når man sitter ved vannkanten og lufter dem som skarven.
Sildrende vann er som terapi for å holde liv. Naturen holder på snøen og kulden ligger som en brems i drømmen om å kunne fly inn i en varmesone og nyte freden og fylle sitt eget ego med sjel fra vårens duft. I løpet av noen få vingeslag, er jo våren her og livet starter for mange på nytt. Jeg ønsker at mine vinger kan gjenfødes som den nydeligste lille, første spire av året. Jeg vil fly rundt og se våren bli til, lære av den og være en del av den i en jevn, voksende fargekurve som bringer glede og mening.
Inntil så skjer, flyr jeg her på tomgang og leter. Og leter. Venter og venter. En dag. Snart…
Ord av Rune
Så var tiden kommet for å legge ut årets siste post på Bildebloggen, 2011 står for døren. Vil takke hver og en av dere for alle de rosende ord i supre kommentarer, hyggelige meldinger og e-poster som jeg har fått av dere i 2010. Hver og en av dere er en stor motivasjon, inspirasjon og en stor glede for meg, både i kommentarer og med alle de flotte bildene og kloke ord dere selv deler via deres blogger.
Jeg gleder meg til å ta fatt på 2011, måtte det året bli minst like fargerikt som himmelen i bildet over.
Med disse ord ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år, takk for 2010 🙂
Happy new year everyone 🙂
Gledens dør blir tristhetens bør når noen dør,
dette er en dør med mening og motgang.
Tristhet og glede, samlet bak én dør.
Noen vies, døpes og konfirmeres,
mens andre dør, dog ikke
bak samme dør.
Men et siste farvel tas der,
før sjelen slippes fri…
Dette er vår hilsen
til våre som er satt fri!
Ord av Rune
Livbøyen fra Tryg ble for første gang hengt opp i Norge i 1952.
Pr i dag er det ca 32000 livbøyer å finne langs små og store vann i Norge.
Langt eller kort, det er uansett der ute…
Et lite miljøvers…
Der ute
Utenfor fjellet finnes et annet land,
men akkurat her ser jeg ikke det grann.
Jo, jeg ser vann, som fort kan bli preget
av tidens tann, hvis vi ikke passer på litte’grann.
Båter suser av sted, kjører på land, lekker olje
så godt de bare kan. Vårt hav har ingen verdi
hvis vi ikke passer på bare fordi, ellers er vi uten framti’.
Uten framti’ trenger vi ikke vann, for da flyr vi alle over land.
Ja, det var noe sånt jeg fikk for meg der jeg stod og grublet litte’grann.
Denne var kanskje ikke dyp eller vid, men jeg hadde så veldig god tid… 🙂
Ord av Rune
Blåtimen med månens magi lyser ofte opp min sti
når jeg vandrer ut fra mitt hi for å fange et bilde eller ti.
Jeg ser disen legge seg på tjernet som jeg går forbi,
det er magisk og ikke bare fordi,
men på grunn av Moder Jords magi.
Her er ingen grenser eller fantasi,
alt er ekte laget i en uredigert natt,
bare disen som siger forbi.
Jeg setter meg ned og eksponerer en tid,
jeg tar fram nisten og føler meg heldig
som kan være en del av denne magi.
Et nytt eventyr er snart forbi,
men jeg vet at i morgen
når elgen går forbi og ørreten hopper
så har jeg fått oppleve min natts eventyr i det fri.
Ord av Rune
Ingen kan ta tilbake
ord som ble sagt for hardt.
Farlige stener som ruller
nedover fjell i fart.
Stener som ruller, river
flenger i grus og jord
Sårene blør i hjerter,
rammet av harde ord.
Kast ikke skarpe stener.
Følsomme hjerter får mèn.
Etterpå ligger blomster
knust under grus og sten.
Dagny Tande Lid
Les om Mølen her…
Dette er et HDR-bilde som jeg tok i går på Mølen i Larvik, det var et herlig lys der ute og som alltid en flott
opplevelse å høre steinene rulle frem og tilbake på bunnen av havet og bølgeskvulp, måkeskrik og områdets ro.
Skulle så gjerne gitt dere hver deres blomst for alle de fine kommentarene dere legger igjen her, og en til alle som er innom uten et ord, dere betyr alle veldig mye for meg. Og ikke minst fortjener dere en blomst for alt hva dere deler tilbake med meg! Vi har en fin bloggeby jeg setter veldig stor pris på å få være en del av, dere må nesten ta dette blomsterskuddet på deling og nyte det her inne 🙂 Dette er bloggpost 600 på denne bloggen, og allerede fra dag en har det vært en glede å bli kjent med så mange flotte mennesker både i og utover Norges grenser. Tusen takk for at du er du! 🙂