Blåtimen med månens magi lyser ofte opp min sti
når jeg vandrer ut fra mitt hi for å fange et bilde eller ti.
Jeg ser disen legge seg på tjernet som jeg går forbi,
det er magisk og ikke bare fordi,
men på grunn av Moder Jords magi.
Her er ingen grenser eller fantasi,
alt er ekte laget i en uredigert natt,
bare disen som siger forbi.
Jeg setter meg ned og eksponerer en tid,
jeg tar fram nisten og føler meg heldig
som kan være en del av denne magi.
Et nytt eventyr er snart forbi,
men jeg vet at i morgen
når elgen går forbi og ørreten hopper
så har jeg fått oppleve min natts eventyr i det fri.
Ord av Rune