Kategori: Fugler

Fuglebilder med og uten artsforklaringer og fakta.

Kanadagås – Branta canadensis

  By

 

kanadagaas

(Isen smelter på Miletjern, og inne på grunnen er det ikke så pent akkurat nå)

Kanadagåsa som er i andefamilien, ble i sin tid innført som parkfugl til Europa (rundt år 1900), men har med tiden blitt villfugl som hekker hovedsaklig i nærheten av vann, både saltvann og ferskvann. Kanadagåsen overvintrer i Norge og resten av Vest-Europa. Den liker gresskledde områder og de observeres som oftest flygende i formasjon når de flytter på seg over lengre avstander. Kanadagåsen er en voksende bestand her i Norge, og sommerstid tar de gjerne i par beslag på små sandbanker eller småøyer langs vannet. De livnærer seg i hovedsak av fisk, som den fanger inne på grunt vann. Kanadagåsa kan bli opp til 100 cm lang og kan ha vingespenn helt opp til 185 cm, den er Europas største gås. Den legger i snitt fem til syv egg og reiret ligger gjerne åpent til, det gjør den for å kunne observere farer tidlig, i rugeperioden er den svært hissig både på andre fugler og oss mennesker.

kanadagaas-2

 

 

 

Sangsvane – Cygnus cygnus

  By

 

sangsvane180309

Sangsvanen overvintrer stort sett i Sør-Norge, men hekker for det meste i Nord-Norge. De norske foretrekker å overvintre i Nordvest-Europa. Sangsvaner som til vanlig har tilhold nord i Europa og Sibir kommer hit til Sør-Norge, og overvintrer her. Sangsvanen ligner veldig på knoppsvanen, men skiller seg ut med sitt gule nebb. Den foretrekker våt-områder, og bygger gjerne sitt relativt store reir av gamle plantematerialer i siv eller tett på stranden. Den legger 5-6 egg som klekkes etter ca 40 dager og ungenes flygeferdighet testes ut etter ca 50 dager. Sangsvanen livnærer seg i hovedsak av vannplanter, gress og smådyr. Og som mange alt har oppdaget, nekter ikke sangsvanen å ta i mot en matbit i form av brød eller annen bakst.

 

Lavskrike

  By

 

lavskrike-0012

To lavskriker sitter og beskuer den lille skilpadden som klatrer opp i et tre. Når den kommer til toppen, kaster den seg utfor, og flakser så godt den kan med forbeina sine, før den faller i bakken med et klask. Etter x antall forsøk, så sier den ene lavskrika til den andre: ”Vet du hva kjære, jeg tror kanskje det er på tide å fortelle ham at han er adoptert!”   🙂

Her kan lese beskrivelsen om Lavskriken hvis du vil.